Letra Norge I RHdt, Hvitt Og Bl5tt de Glittertind original

Hvor hen du gĺr I li og I fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrćr, fra havets bryn med fiskevćr og til de hvite skjćr.
Mřter du landet I trefarget drakt, svřpt I et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blĺklokker inn.
Mot den rřdmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier I vind.
Ja, sĺ hvitt som det hvite er sneen, og det rřde har kveldssolen fĺtt,
Og det blĺ ga sin farge til breen, Det er Norge I rřdt, hvitt og blĺtt!

En vĺrdag I en solskinnstund pĺ benken I Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss I tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, sĺ hvitt som det hvite er kjolen og sĺ rřdt som det rř' hennes kinn.
Hennes řyne er blĺ som fiolen, hun er flagget som vaier I vind.
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue I rřdt har han fĺtt.
Med en lyseblĺ tiltro til landet, stĺr vĺr ungdom I rřdt, hvitt og blĺtt!
De kjempet bĺde hun og han! Nĺ lyser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbĺl I dag, for alle vunne slag.
Det knitrer som fřr over hytte og slott, et flammende merke I rřdt og hvitt og blĺtt.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig I fremtiden stĺ.
Se, det glitrer pĺ ny over byen, I det rřde og hvite og blĺ.
La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fĺtt:
Du er vĺrt, du er vĺrt, gamle Norge! Vi vil kle deg I rřdt, hvitt og blĺtt!