Letra Berøringslüt de Halvdan Sivertsen original

Da vi var smĺ
Og mĺtte passes pĺ
Da var kropsiig nćrhet det samme som trygghet og som glede
Sĺ ble vi store.
Spratt ned av stellebordet
Og lćrte langsomt ei lekse for livet for slik skjer det

Ĺ unnskyld var det kneet ditt jeg kom borti med kneet mitt
Det var nok en tilfeldighet, man er da kultivert
Korrekt og maskert sĺ ikke rřr meg

Omforladels var det huden din som streifet hud i
hĺnden min
Det var sikkert en tilfeldighet og ikke det du tror du vet.
Mens blikket ditt freser ikke rřr meg (her i alle fall)

Og i storgata vĺr,
Du vet det er der det foregĺr
Der ble jeg sjenert av en full fyr snakka svćrt utydelig
Han snřvla noe slikt
Som at livet er et dĺrlig dikt
Og kontaktlřshet og noe sĺnt.
Klart jeg syns han var motbydelig

Jeg sa

Hei flytt den tunge labben din, du holder'n jo rundt skulderen min
Han slapp meg slik at jeg fikk gĺ han mĺtte da forstĺ
Slik kan man ikke gjřre ikke rřr meg
Nei slikt giřr man bare ikke ikke rřr oss

Men da vi var smĺ
Og mĺtte passes pĺ
Da var kroppslig nćrhet det samme som trygghet og glede
Sĺ ble vi store