Letra VĂĽlerenga Kjerke de Klanen original

Da hřsten var som klarest – en september ettermiddag
strřmmet skjebnen ut smĺ gnister pĺ Vĺlerenga.
Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann
om at kjerka opp i parken sto i brann.

Det var mange som tok veien – som fřlte de mĺtte dra
opp til smĺhus og stille gater – mellom Galgeberg og Etterstad.
Flammen dannset i kvelden – lyste mot ĺsen bak
da Vĺlerenga kjerke – fikk himmel`n sjřl til tak.

Sĺ mange minner – og tanker – lever i en menneskekropp
knytter oss til steder der vi vokste opp.
Kjćrlighet til ei gate - til et hus og til en gĺrd
der vi brukte vĺre aller beste ĺr.

Og mange som stod der i parken – var dřpt i kjerka engang
og hadde spasert over gulvet – mens bryllupsklokka klang.
Flammen danset i kvelden – lyste mot ĺsen bak
da Vĺlerenga kjerke – fikk himmel`n sjřl til tak.

I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var smĺ
og siden ble helter for Klanen pĺ Store Stĺ.
Der sto unge, menn og kvinner – som hadde flytte inn i seinere ĺr
for ĺ gi nytt liv til en del av byen vĺr.

Og orgelet spilte aleine – jeg sverger pĺ at det er sant
og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant.
Naken, grĺ og řde – som en skygge mot ĺsen bak
sto Vĺlerenga kjerke – med himmel`n sjřl til tak.