Letra Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte de Dodheimsgard original

SĂĽ tetnet tĂĽken til sist
Sü vandrer vi endelig til Dødheimsgard.
Tilvaerelsens morkeste elementer
Har stenket jorden med en gravskjendig ild.

Jaget av lyset inn I tusener av mørke ür
Har dĂĽrenskap av menneskers lavmĂĽl havnet
Forst sĂĽ grĂĽt vi, men sĂĽ drakk vi,
Og frydes nĂĽ over smerten de mĂĽ lide

Hvorhen, sĂĽ fortumlet samler de seg,
Under Jahves undertrykkende trone.
Evighetens herskende fader
Har for dem gjort glede til sorg.
For himmelen har brutt sammen,
Dithen vil de ikke finne vei.

For VI har drevet vekk den gode,
Gjennom den ypperste og hoyeste makt.
Senket himmelens motbydelige glans.
Og sü vent hjem til det ulme, mørke dyp.
Som en hird av sortsjelede riddere,
Ikledd den evige natts tĂĽke.
Styrket av den belge sol,
Og døden over de som provde ü felle oss.

En frĂĽtsende stank av rĂĽttent blod,
Av himmelens styrtede sonner.
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
Vi gremmes over deres lyse minner,
Men hyller deres død