Letra Det Som Var Haukareid de Windir original

HĂĽyrde nĂĽke so i skogen va, ondra meg pao kĂĽ ditta va,
I skjine ao maon va ra nĂĽke eg saog, nĂĽke so leea seg i skogen vaor.
Traska ondrande opp fø ü sjao ken da va.
Da vakkje nĂĽken, men nĂĽke ra va.
Eg kjende ri va rar, men utn ĂĽ kjenna.
Eg hĂĽyrde ri va rar, men utn ĂĽ hĂĽyra.
Eg saog ri sto rar, men utn ĂĽ sjao.
Eg følde instinkte ü innøve eg for.
Ke konne ra vera, Haukarei va vaor?
Kür ai gran va so sjeli ti førfedredn (mi føle kürt ait skritt du teke)
Kürt ait kratt va so ai prøva (tanke ü sinn e då ain ao vinne)
KĂĽrt ait glimt ao maon va so nye visdĂĽm (visdĂĽm e makt)
Kürt ait bøks va so ü utvia herredøme ü maira ska ru fao).
Itte ai stond eg stügga fø ü sjao, her va alt eg konde drüyma om ü fao.
Ditta vakkje Haukarei eg va vande me ĂĽ sjao, men ait rike eg no skolde fao