Letra Skriket Fra Juvet de Tulus original

Gjennom bl?t?ke kan hun skimtes
et lysglimt av silke og fred.
Gjennom m?rker og vinternatt
kan du h?re henne gr?te og le.

Pike?yne lyser i bekm?rke netter
og f?lges av ren og rev.

En pikekropp satser og kaster seg ut i,
et siste, men f?rste svev.

P? ny h?res skriket fra pikebarnet
gjennom regn og iskald vind.
Atter en gang h?res skriket fra juvet
som skj?rer og trenger seg inn.

Du stivner ved lyden av skriket fra juvet
som fryser levende blod til is.

Det f?les som knivblad i brusende ?rer.
Fra skriket fra juvet vil du aldri befris.

Hun vender seg mot deg i bekm?rke netter,
hun f?lges av ren og rev.
Hun kaster seg ut i et vinterm?rker
i et siste, gjentagende svev.